Du er her

Dømt etter dødsulykke - 150.000 kroner i bot

En ledende aktør innen områdesikring er dømt til å betale 150.000 kroner i bot etter at en arbeider omkom på jobb. Tingretten ser skjerpende på at arbeidsledelsen, selv om de visste om utfordringer på stedet, ikke iverksatte lovpålagte skriftlige tiltak.
Av Even Rise
Publisert 02.07.2019 13:35

Boten, som er 50.000 kroner høyere enn det forelegget som sikkerhetsselskapet i utgangspunktet ble ilagt av påtalemyndigheten, er gitt som en foretaksstraff. Bakgrunnen for at saken ble tatt opp til doms i Glåmdal tingrett, er at selskapet nektet å vedta nevnte forelegg.

Det dømte selskapet er Østcom AS på Kongsvinger. Aktuell Sikkerhet har i dag vært i kontakt med styreleder Christian Hauger, som sier han ikke kjenner saken – og at daglig leder Odd Hauger er den som kan uttale seg.

Sistnevnte ønsker ikke å kommentere dommen fordi han ikke kjenner utfallet av rettssaken.

Selskapet var innkalt til fremmøteforkynning ved Kongsvinger politistasjon 26. juni, sist fredag. Fra det tidspunktet begynte ankefristen på to uker å løpe. Det er derfor grunn til å tro at dommen foreløpig ikke er rettskraftig.

 

– Østcom opplyser å være Norges største aktør innen områdesikring. De har hatt en jevn vekst, med salgsinntekter på rundt 105 millioner kroner i 2018. Selskapet, som påtar seg oppdrag over hele landet, har cirka 100 ansatte, heter det i dommen.

Det var 22. februar i 2017 at Østcom utførte gravearbeider for Eidsiva Anlegg AS i et tettbebygd strøk på Kongsvinger. Den aktuelle dagen var det snøvær, tele i bakken og generelt vanskelige forhold. Terrenget var dessuten utfordrende. Arbeidsoppgaven som pågikk da dødsulykken skjedde, var flytting av grus til fylling av en åpen kabelgrøft. Maskinen som ble brukt var ifølge dommen en Volvo Bobcat MCT 125.

Under nevnte arbeid gled maskinen på det glatte underlaget. Avdøde, som var selvstendig næringsdrivende ble truffet av maskinen, og han ble liggende under det ene beltet.

I dommen kommer det frem at føreren av maskinen var ansatt som hjelpemann i Østcom, og at han ikke hadde fullført maskinførerprøve. Han hadde for øvrig utdannelse som anleggsmekaniker, og hadde gjennomført teoretisk maskinførerprøve. Hva gjaldt praksis, så manglet han cirka 30 timer før maskinførerprøven kunne fullføres.

Selv om avdøde var selvstendig næringsdrivende, mener tingretten at han i arbeidsmiljølovens forstand må regnes som arbeidstaker. Årsaken er at hans reelle forhold til Østcom bar preg av et ansettelsesforhold underlagt selskapets ledelse.

Forelegget, som omgjøres til en tiltalebeslutning i det øyeblikk den oversendes til domstolen, omfatter tre tiltalepunkter.

Retten finner det bevist at Østcom uaktsomt overtrådte arbeidsmiljølovens paragraf 4-1, første og annet ledd, jf. Paragraf 19-1 første ledd. Dette blant annet fordi retten mener det er bevist utover enhver tvil at Østcom ikke sørget for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø:

– Ved planleggingen av prosjektet unnlot firmaet som arbeidsgiver å foreta en risikovurdering av arbeidet som skulle utføres. De unnlot også å utarbeide en HMS-plan som i tilstrekkelig grad vektla å forebygge skader heter det dommen.  Det påpekes også at verneombudet har bekreftet at det ikke var gått vernerunder på stedet før arbeidsulykken, at føreren av ulykkes-maskinen ikke hadde skriftlig arbeidskontrakt og at vedkommende kjørte i god tro om at han var under en opplæringssituasjon i Østcom.

– At daglig leder eventuelt ikke var kjent med at deres hjelpemann kjørte anleggsmaskiner under prosjektet, kan ikke frita selskapet for ansvar, legger tingretten til.

Et siste argument for brudd på ovenfornevnte straffebud, er at Østcom ikke hadde utarbeidet retningslinjer for bruk av anleggsmaskiner på vinterføre.

I tiltalens andre post mener påtalemyndigheten at Østcom har gjort seg skyldig i brudd på arbeidsmiljølovens paragraf 19-1 første ledd, jf. annet ledd, jf. Paragraf 3-2 tredje ledd, jf. Strl (2005) paragraf 27. Dette handler om at de på forhånd, og under arbeidet, ikke utarbeidet en skriftlig instruks knyttet til utførelsen av faglig arbeid; en såkalt «sikker jobb-analyse».

– Østcom har tidligere hatt praksis for å at det settes opp en sikker «jobb-analyse» på større anlegg, og at dette ikke gjøres i samme grad på mindre anlegg, heter det i dommen.

Det kommer samtidig frem at de ansatte hadde tilgjengelig en enklere versjon som kunne fylles ut på stedet. Ingen i Østcom hadde ifølge dommen fylt ut et slikt skjema sammen med avdøde før arbeidsulykken inntraff. Selskapets prosjektplanlegger har forklart at det ble foretatt muntlig jobbanalyse dagen før, eller et par dager før arbeidsulykken.

– Det skulle i dette tilfellet ha vært utarbeidet en skriftlig instruks om hvordan arbeidet skulle utføres, og hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes. Retten finner det bevist at Østcom ikke hadde sørget for dette. De rammer som selskapet på tidspunktet hadde etablert gjennom innføringen av den generelle HMS-boken og muntlighet ikke er tilstrekkelige, heter det i dommen.

Østcom forklarte til tingretten at rammeavtalen med Eidsiva Anlegg gjør Østcom ansvarlig for jobb- og risikoanalyser, men at det ikke var slik rammeavtalen med Eidsiva ble praktisert. Vanligvis ble dette håndtert av sistnevnte. Østcom opplyste under hovedforhandlingen at de selv hadde en mer passiv rolle der de ikke var opplært til å ta det ansvaret for sikkerheten som de gjør i dag.

– Østcom har i forlengelse av dette forklart at de ikke aksepterte forelegget fordi de opplever det som feil at Eidsiva og Østcom ikke er sidestilt i saken. Østcom savner en vurdering av Eidsiva sin rolle vedrørende utferdigelsen av en sikker jobb-analyse på ulykkesstedet. Retten bemerker at om det skulle være noe å utsette på Eidsiva, slik Østcom har anført, så kan ikke det frita Østcom for sitt ansvar for å sørge for utferdigelse av sikkerhetsplaner som ivaretar deres ansattes sikkerhet, slås det fast i dommen.

Samtidig refererer tingretten til Arbeidstilsynets forklaring i saken, som poengterer hva Arbeidstilsynet sier om nettopp det:

– Arbeidstilsynet opplyser at det kreves vurdering av om det skal foretas tiltak for å ivareta sikkerheten på en arbeidsplass, og at deres undersøkelser avdekket svikt på to plan – herunder både hos Eidsiva og Østcom, men kanskje mest hos Østcom, heter det i dommen.

Det siste tiltalepunktet mot Østcom, som retten har funnet selskapet skyldig i, handler om at de ikke hadde sørget for tilstrekkelig opplæring av maskinføreren. Han skal heller ikke ha fått maskinspesifikk opplæring.

Glåmdal tingrett har spesielt lagt vekt på at overtredelsene gjelder bestemmelser som er satt til å verne arbeidstakernes liv og helse i sin vurdering av om foretaksstraff egner seg i denne saken.

– Retten har funnet det bevist at maskinen gled på grunn av det glatte føret. Etter bevisførselen er det ikke bevist at ulykken skjedde på grunnlag av mangler eller feil ved selve anleggsmaskinen. Det er heller ingen vitner eller opplysninger i saken som etter rettens syn tilsier at ulykken skyldtes menneskelig svikt hos føreren, på tross av hans beskjedne maskinførererfaring. Heller ikke når det gjelder avdøde er det vitner eller opplysninger i saken som tilsier menneskelig svikt.

I sin utmåling av straff, har tingretten lagt skjerpende vekt på at arbeidsledelsen i Østcom hadde hatt kunnskap om utfordringene ved gravingen, men at de unnlot å iverksette de lovpålagte skriftlige tiltak. Det er i formildende retning tatt hensyn til at saken ved pådømmelse var blitt over to år gammel og at dette tilsier et ikke ubetydelig fradrag i totalstraffen.

Østcom må også betale sakskostnader på 7.500 kroner.