Du er her

Datagrunnlag – hva er relevant og mulig å benytte innen sikring?

Sjefingeniør Rolf Jullum i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) skriver blant annet at valg må baseres på relevante data og metoder for å kunne sikre kontroll med beskyttelse mot tilsiktede handlinger. Her kan du lese hele fagartikkelen hans som ble publisert i siste papirutgave av Aktuell Sikkerhet.
Av Even Rise
Publisert 20.05.2017 14:09

For at man skal kunne sikre kontroll med beskyttelsen mot tilsiktede handlinger, må valgene være basert på relevante data og metoder. Metoder og teknikker som benyttes må være egnet - gitt det datagrunnlaget man har.

Det er viktig at all utvelgelse av informasjon som skal benyttes blir vurdert i forhold til relevans. Man skal «stå i» virksomheten/situasjonen når datagrunnlag og informasjon velges. Gjør man det og filtrerer informasjonen mot relevans, vil man få kontroll med dataene og dermed løsningene Snøskred vs bankran.

For en situasjon i en dalside der det samles snø hver vinter vil den faktiske situasjonen med alle virkende mekanismer være tilstede hvert år. Det er kun samspillet mellom de fysiske mekanismene som varierer.

Temperaturvariasjoner (frysing og tining), nedbør (regn og snø) vil variere noe fra år til år. Et snøskred utløses når betingelsene er oppfylt – nok snø, med glidesjikt etablert og vekten overskrider friksjonen. Det vil si at situasjonen gjentas hvert år, samspillet varierer noe, slik at antall og mengde skred varierer gjennom årene. For svikt og fare (safety) får vi at det er lik situasjon hver gang, at det er de samme utløsende mekanismer og samme fysisk fenomen. Dette løser ut mulig bruk av historiske data.

For en situasjon med villedte handlinger, der det har vært bankran eller annen kriminell aktivitet, blir situasjonen en helt annen. Ut i fra en oversikt over tidligere hendelser kan man ikke trekke noen konklusjon om det vil bli flere slike hendelser, om en spesifikk annen bank vil bli rammet. Man kan heller ikke ut i fra antall og fordeling si noe om sannsynlighet for hendelser i framtiden.

Om det har vært flere ran i en bydel enn en annen gir ingen styring for at samme bydel vil rammes igjen eller om det er mer mulig der enn noe annet sted. Dette henger sammen med at det ikke er informasjon om tidligere hendelser som styrer nye hendelser, men trussel-aktøren egne valg basert på informasjon og antakelser om virksomheten. Noe som blir tydelig når vi ser at antall bankran er nesten null, – de valgte å begå ran andre steder etterhvert som bankene ble synlig bedre sikret.

Aktøren gjør altså vurderinger og går mot verdier som er lettere tilgjengelige. Man kan fastslå at det

vil være ulike mekanismer(verktøy, metoder, scenarier), det er ulike aktører og ulike utløsende mekanismer(avhengig av reelle scenarier). Det er altså ingen kobling fra tidligere hendelser til en spesifikk virksomhet utsatt for kriminell aktivitet, som havneanlegg, politibygg, departementer og museer med mer. Man kan benytte tidligere hendelser til å trekke ut informasjon om hendelsesforløpene for å berike trusselkategoriene, etterretning og etterforskning. Man kan ikke benytte tidligere hendelser til å bestemme beskyttelse.

Faktaboks

Fagfiltre sikring:

(uthevet tekst er fagkriterium, øvrige tekst er beskrivelse)

Relevans: Her avstemmes det om en term, metoder m.m., er egnet til bruk på fagtemaene med deres faktiske mekanismer, faglige innhold med mer. Det er avgjørende at man ikke bruker hjelpemidler som hentes fra andre områder uten at de er sjekket ut som egnet – dvs. definisjoner og metoder ikke er i strid med det faglige, inklusiv kriteriene.

Aktualitet: Kontroll av om ønsket tilnærming er oppdatert på praksis, fagutvikling og samfunnsutvikling. Det innebærer også at man kan gå bort i fra fagforståelse, som ikke lenger er i tråd med fagutviklingen, regelverk med mer.

Vekt – relativ betydning: Etter at relevans er avklart må man avgjøre hvilken vekt forholdet skal ha i forhold til annen informasjon. Det at noe er relevant betyr ikke at det automatisk vil få avgjørende vekt.

Historisk bruk: Avklaring om historisk bruk kan hjelpe til å avgjøre om det er relevant eller ikke – også ut i fra situasjonen.

Kontekst: I hvilken sammenheng og i hvilken situasjon man gjør vurderinger har betydning. Her under også vurderingstema – hva saken gjelder.