Bøtelagt for fakturasvindel

Kun to av de sju tilfellene med fakturasvindel som han ifølge tingretten har gjort seg skyldig i, ble fullbyrdet i den forstand at mottakerne betalte det fakturerte beløpet som han forsøkte å lure til seg. Hver av fakturaene, som var sendt med domfeltes selskap som avsender, var på 2.475 kroner. Hedmarken tingrett karakteriserer fakturaene som enkle og uten særlig spesifisering.

De fleste var tekstet med «Google markedsføring/sosialemedier», men også «Publisering av Utgave 2 2014 for Internett hosting» og «Konsulenttjenester hosting» er brukt som forsøk på å legitimere fakturaene.

Hamarmannen hevder at fakturamottakerne har bestilt og fått levert det som kommer frem på fakturaene. Det er ikke tingretten enig i:

– Etter rettens syn tilsier også fakturaenes utforming og innhold at det ikke er noen sammenheng mellom det tiltalte mener de skal ha bestilt, og det fakturaene er angitt å gjelde. Det vektlegges også at fremgangsmåten handlet om korte betalingsfrister og aggressiv inndrivning, noe som tilsier at formålet med å sende fakturaene var å forlede mottakerne til å betale de relativt små beløpene uten at fakturaene og grunnlaget ble kontrollert.

Fakturasvindelen foregikk i 2014.

– Ved vurderingen av tiltaltes troverdighet har retten også vektlagt at han i 2013 ble idømt et overtredelsesgebyr på 100.000 kroner for brudd på markedsføringsloven, ved å sende ut overtakserte SMS til forbrukeres mobiltelefon uten at det var inngått avtale om dette – samt utsendelse av markedsføring på SMS uten at det forelå samtykke fra forbrukerne om slik markedsføring.

– Fakturabedragerier er et tilbakevendende samfunnsproblem som forårsaker store tap for næringslivet. Tiltalte har konsentrert seg om små bedrifter, og fakturabeløpene er beskjedne. Dette gjør bedrageriene er vanskelig å avdekke for den enkelte fakturamottaker. Selv om risikoen for å bli oppdaget er betydelig, tilsier de små fakturabeløpene at risikoen for retteføring er relativt lav, heter det i dommen.

Hedmarken tingrett er noe kritiske til at saken havnet i domstolen først i 2018, så lenge svindelen skriver seg tilbake til 2014.

– Selv om sakstypen og omfanget tilsier at det tar lang tid å etterforske, må retten legge til grunn at det har vært en viss «liggetid» i politiet. Noe av tidsforløpet kan imidlertid forklares med at tiltalte ikke har ønsket å avgi forklaring til politiet, samt at han pådro seg nye forhold i 2017, slår tingretten fast – og skriver videre:

– Retten kan ikke se at dette har betydning for straffeutmålingen, og poengterer at siden tiltalte ikke har erkjent straffskyld for bedrageriene – så hadde han all grunn til å forklare seg for politiet.

De to straffbare forholdene han pådro seg i 2017, omfatter bruk av amfetamin og butikk-nasking. Boten på 24.000 kroner inkluderer også reaksjon for disse forholdene.

I lys av bedragerienes relativt beskjedne økonomiske omfang, tidsaspektet og at flertallet av overtredelsene kun er forsøk, er retten enig med påtalemyndigheten at det er tilstrekkelig å utmåle en bot. 24.000 kroner er i samsvar med påtalemyndighetens påstand.

Hele sju av 10 norske virksomheter ble ifølge Virkes sikkerhetsrådgiver Thor Martin Bjerke svindlet eller forsøkt svindlet av katalogselskaper, fakturasvindlere eller lignende i 2016.

Det uttalte han i Aktuell Sikkerhet for ett år siden, da et større kriminelt nettverk innen svindel ble avslørt i Trondheim. Undersøkelser Virke har gjort viser at denne type kriminalitet beløper seg til mer enn to milliarder kroner årlig. Dette bekreftes også for 2015, da Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (Krisino) viste samme tall.